MAGI I HJELMELANDSHEIENE
Da var vi hjemme igjen etter en fantastisk tur! Vi har tilbakelagt 35 kilometer etter at vi startet på Funningsland klokken 08.30 i går, og har gått en tur som vi begge mener kan rangeres som en av de beste. Vi har fått opplevd norsk natur på sitt beste, utsikt til uendeligheten og en himmelsk middag bestående av hermetikk-kjøttkaker og ris. I tillegg er vi 2 sjumilstøvler rikere, og jeg er oppe i 9/25. Helt ærlig har jeg ikke ord til å beskrive den turen vi nå har hatt, jeg føler ikke at fantastisk, magisk eller kjempe finstrekker til. Følelsen av å kunne si "SE! Der er Trollgarden!!". Følelsen av å stå på toppen av Fjellsenden med en utsikt jeg aldri før har sett maken til. Følelsen av å se endelig se turisthytta etter å har gått i hele 9 timer. Ingen av disse følelsene kan beskrives med ord. Det har vært en opplevelse for livet.
Funningsland - Trollgarden, 5 timer.
Etter å ha stresset litt med å finne ut hvor turen startet og hvor vi skulle parkere, sto jeg, pappa, Bella og Kira klar i enden av veien på Funningsland, fulle av håp og forventinger. Dette hadde vi gledet oss til lenge, og endelig var dagen kommet. Turen startet på traktorvei, som vi fulgte til vi så en T i det fjerne inn i naturen. Vi gikk på fin (men møkkete) skogsstil de 3 første kilometerene med en god økning i høydemetere. Så fortsatte turen videre på fjellet der vi stort sett gikk på berg. Hadde en spisepause på en vardetopp, før det fortsatte innover. Etter en liten stund skulle vi forlate den rødmerkede stien, og fortsette ved hjelp av GPS og kart.
Det var pappa som først fikk øye på Trollgarden. Trollgarden er en 2 kilometer lang steingard som istiden har lagt igjen. Veldig spesielt å tenke på at det er naturen selv som har lagt dette. Det lange steingjerdet starter helt nede ved Kvivatnet og svinger seg oppover fjellet, alt i fra store til små steiner. Jeg hadde forventet å se mange skikkelig store steiner, da det står i turbeskrivelsen av den skal være opptil 7 meter noen plasser, men vi følte ikke at den var det. Likevel et stort naturfenomen. Må bare nevne at her så jeg en hubro! Plutselig så jeg en kjempe stor fugl som jeg trodde var en ørn, men etter å ha snakket med noen på turisthytta og sett i en fuglebok konkluderte vi at det måtte være en hubro.
Her begynner Trollgarden.
Trollgarden - Fjellsenden, 3 timer.
Da var delmål 1 fullført, og vi var klar for neste: Fjellsenden. På ut.no beskrives den slik: Dette hører med til indrefileten i Rogalands fjellheim, og er på mange måter naturens utstillingsvindu. Ikke rart vi gledet oss til å komme oss opp på denne.
Nå begynte vi å komme litt opp i høyden, Trollgarden ligger på litt over 800 moh, og toppen vi nå skulle bestige er helt opp i 1100 moh. Vi møtte på en del partier med snø, som var en stor glede for Bella. Hun elsker å rulle i snøen. Men jo mer vi nærmet oss toppen, jo slitnere ble Bella, og ingen mer rulling i snø men heller dilting i mamma sine ben. Kira derimot har absolutt ingen begrensninger, snakk om duracell-kanin.
Endelig på topp var vi utslitt i ben og kropp hele gjengen (med unntak av Kira såklart) etter en heftig stigning med litt småklatring i snøen. De siste meterene var virkelig bratte. Vi ble belønnet med en 360 graders utstikt som nesten rørte oss til tårer, så i ett par sekund følte vi ingenting annet en glede. Vi fikk oss en god matpause i ly bak varden, før pappa skulle klatre opp på varden og bli kongen av hele verden.
Her ser du varden på Fjellsenden.
Denne varden er ikke bare bygget opp av steiner, men faktisk murt sammen. Så dette er en varden som står i vær og vind.
Melands Grønahei, turisthytte.
Turen ned fra Fjellsenden til turisthytta var ikke lange turen. Vi brukte 1 time og terrenget gikk først nedover før det var beine veien til hytta. Det var 6 andre på hytta, 4 voksne og 2 barn. Alltid hyggelig når du møter på folk på hyttene, og vi ble sittende å utveksle turhistorier. Han ene som var der jobbet i Stavanger turistforening, og hadde gått mange turer rundt forbi, og jeg fikk kjempe mange gode tips til turene jeg skal gå i Suldal. Det ligger 6 sjumilstøvelturer i Suldal, og nå vet jeg hvilke som ligger i nærheten av hverandre.
Så var det endelig klar for en god middag og en flaske vin. Vi sjekket provianten på hytta, og fant ut at kjøttkaker i brun saus og ris hørtes fantastisk godt ut. Det er rart med det der, hvor godt en hermetikkmiddag smaker etter en lang tur. Det er ikke noe jeg ville likt så godt ellers, men etter 9 timer (!!!) kunne jeg ikke bedt om en bedre middag.
Melands Grønahei - Funningsland, 3 timer.
Etter en god natts søvn og frokost, pakket vi sekken og gjorde oss klare til neste etappe. Skyfri himmel og sol, med en litt kald vind. Det var 1 mil ned til bilen, og første halvdel av turen gikk uten sti. Pappa har gjort en kjempe bra jobb som kartleser! Han visste hele tiden hvor vi var og hvor vi skulle, samt hvor det ville være lettest å gå. Så traff vi stien, og ikke lenge etter det var vi plutselig på parkeringsplassen. Nå sitter vi igjen med en sliten kropp, støle ben og skuldre, en kanon bra følelse og fine minner.
Tusen takk for turen pappa! Det har vært helt "ett ord som ikke kan beskrives". Sammen er vi dynamitt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar